Solid hyllest - etterhvert

Torsdag kveld hyllet Narvik med Torbjørn Dåbach i spissen Tom Waits. Det ble en flott konsert - etterhvert.

LØFTET SEG: Konserten hvor Narvik hyllet Tom Waits hadde startvansker, men løftet seg skikkelig etterhvert. (Foto: Jan Erik Teigen)


Den første halvparten av konserten var nemlig preget av litt dårlig regi, teknisk sommel og nervøsitet hos hovedpersonen.

– Jeg er kjempenervøs og beklager det. Men jeg kommer sterkere utover kvelden, lovet Torbjørn Dåbach. Og han holdt ord.

For etter å ha åpnet konserten med tre temmelig platte korversjoner, etterfulgt av en avdeling hvor Dåbach sammen med Hasse Horrigmoe, Ronald Nygård og Magne Schille presenterte de dunkleste sidene av repertoaret til Tom Waits - festet den store mannen (Torbjørn Dåbach) endelig grepet på sitt publikum.

Vendepunktet ble den nydelig og «nakne» balladen «Ruby's Arms» som Dåbach framførte akkompagnert av kun Tor Eirik Nergård på piano. Før det hadde vokalisten og bandet riktignok tent håpet i undertegnede med røffe «Underground», men det var med den nevnte balladen at konserten tok av.

På rekke og rad serverte Dåbach og band - med og uten kor - det vi var kommet for å høre! Som de berømte perlene på snora kom «Jersey Girl» (hvorfor hadde ikke den korarrangement, forresten?), «Martha», «Waltzing Mathilda» og «Downtown Train». De tre sistnevnte sammen med et oppglødd kor - og til karakteren strålende.

Å høre det sammensatte koret hente fram sitt beste med Dåbach som solist, var noe helt annet enn å høre åpningssangene. Heldigvis; for både sangerne i Sangvirkelaget og Narvik Korforening holder godt mål.

Personlig satt jeg bare og ventet på klassikeren «In The Neigbourhood» som ekstranummer. Det ville ha toppet kvelden for meg. Men den var framført tidligere, og ble ikke hentet fram igjen.

Torbjørn Dåbach er en særpreget sanger. Han synger ikke klassisk vakkert, men han har valgt seg - og han framfører - et repertoar som gir meg lyst til å høre stadig mer. Å synge med et stort kor i ryggen kledde Tom Waits-låtene til Dåbach. Sannsynligvis er det mangel på tid som gjorde at det ikke ble flere fellesnummer. Det hadde konserten etter min mening vokst enda litt på.

For å låne litt fra fotballsjargongen helt avslutningsvis - det er målene du husker fra en kamp. I denne kom alle i andre omgang.

Publisert i FREMOVER  : 14.03.2005 - 08:23 Oppdatert: 14.03.2005 - 08:25

Les forhåndsomtalen