Sittende i vårsola på ei trapp i Snorres gate, ber jeg Indregard peke ut nøyaktig den trappa han først ble kysset på. Den som mange år etter ga han inspirasjonen til å begynne å skrive tekstene som nå er blitt et helt nyskrevet korverk.
Men nei. Snorres gate er bare en vakker metafor. For alle gater. For hele «det andre Narvik» som han ønsker å fortelle om i sangverket med undertittel «... og andre kjærtegn fra Narvik».
– Akkurat den undertittelen synes jeg forøvrig vi kunne ha sløyfet. Den tar bort litt av poesien i tittelen, sier Martin Indregard.