er tittelen på Sangvirkelagets jubileumsforestilling, vårt bidrag til Narviks
hundreårsfeiring. Sangtekstene er i hovedsak basert på idéer og stoff samlet
av korets medlemmer og ført i pennen av Martin Indregard. Komponisten
Bodvar D. Moe fra Mo i Rana har skreddersydd musikken til tekstene.
Tekstene og melodiene er samlet i ei bok. Rita Berntsen har tatt de fleste bildene
som illustrerer sangene. Disse viser - ofte fra uventede vinkler - detaljer som til
sammen utgjør byen og omlandet. Boka fås kjøpt i forbindelse med forestillingen
og hos byens bokhandlere. \Det blir også distribuert egne bestillingsark for
postsending av den. Sangtekstene og en del bildemateriale vises som egen
utstilling på Folkets Hus.
Under forestillingen blir vi akkompagnert av lokale, håndplukkede musikere.
Vi har også fått med oss noen av byens unge ballettdansere og ræppere.
Forestillingen er bygd opp over de fire temaene som kommunens jubileumsprosjekt
for øvrig består av: byens tilblivelse, krigsårene, etterkrigstida og nåtida/ fremtida.
ble stiftet som et blandet kor i 1984 under navnet ”Narvik sosialistiske kor”. I 1991
ble navnet endret til Sangvirkelaget – som er et partipolitisk uavhengig kor.
De største prosjektene de siste årene har vært:
Sambakonsert med latinamerikansk musikk. En hyllest til Beatles i samarbeid
med LKAB musikkorps. Afrikansk sang og dans sammen med afrikanske
musikere og dansere. Nordisk-baltisk korfestival i Latvia (Riga) i 1995 og i
Sverige (Gotland) i 1997. Irsk folkemusikk sammen med Harstad-gruppa
Ø(g)liners i 1996. I 1998 var det 100 år siden Bertolt Brecht ble født; vi kvitterte
med konserter med hans tekster og musikk av Hans Eisler.
Samme år var vi en del av et prosjektkor som fremførte Beethovens 9. symfoni i
Narvik og under Festspillene i Nord-Norge i Harstad. I 1999 inviterte vi til ”Tøttajazz”,
der Narvik Trad Band medvirket til svingende, sugende rytmer. I 2001 besøkte koret
Narviks vennskapsby i Russland, Kingisepp, og hadde med oss en blanding av
russisk og norsk/ nordnorsk sangrepertoar. Koret er fast innslag i bybildet under den
årlige vinterfestuka og sprer også glede i julestria.
Brith Trude Rister utdannet vokalpedagog fra Nord-norsk Musikk-
konservatorium, og har også ”Master of Voice Per-
formance” fra USA. I tillegg til sitt arbeid ved musikk-
skole og flere videregående skoler i Narvik har hun
de siste årene bygget på sin utdanning med spesial-
pedagogikk og ”Tilpasset musikk” i Tromsø. De nye
kunnskapene har hun bl.a. brukt i arbeidet med
psykisk utviklingshemmede. Våren 2002 avslutter
hun utdannelsen som logoped. Brith Trudes ekte
engasjement og arbeidsglede har kommet byens
kulturutøvere og publikum til del gjennom mange
små og store musikkoppsetninger det siste tiåret.
Der har hun deltatt som dirigent, koreograf og
uoppslitelig inspirasjonskilde.
Sangvirkelagets besetning er i dag slik:
Sopraner: Katrine Alstad, Rita Berntsen, Sigrid Bjarttun, Eli Cronblad,
Irene Cronblad, Eva Hanne Hansen, Ann Elise Hestnes, Marit Hofstad,
Anne Kalvik, Marita Flygel Klingan, Wenche Berg Kvernelv, Aud Lia,
Janne Pettersen, Marit Skifte
Alter: Hilde Berg, Tone Andersen Berg, Britt Else Bråthen,
Astrid Pia Fjærvoll, Anita Grimeland, Tone Hegghammer, Kari Holm,
Rønnaug Indregard, Beate Klubnes, Siri Lockertsen, Åsunn Lyngedal,
Greta S. Myreng, Charlotte Nyhus, Synnøve Næss,
Margareth Heitmann Rasch, Marianne Utnes
Tenorer: Atle Aksum, Kjetil Kristoffersen, Per Henrik Mørk,
Gunnar Nikolaisen, Øistein Qvigstad Nilssen, Stein-Evert Pettersen,
Jan Åge Riseth
Basser: Martin Indregard, Hans Johan (Hansi) Lorentzen,
Ørjan Steien, Ulf Ulvik, Arne Ørntuvik


Komponist Bodvar D. Moeer bosatt i Mo i Rana.
Han har bl.a. skrevet musikk til NRK, flere titalls teaterforestillinger,
filmer, musikaler, flere balletter, og konsertmusikk for besetninger fra
smp kammerensembler til store orkestre. I tillegg har han vært musikalsk
leder ved Nordland Teater i flere år. For tiden arbeider han deltid
som musikklærer ved Mjølan videregående skole. Flere
av hans komposisjoner er registrert hos Norsk Musikkinformasjon. Bodvar
har mottatt stipender fra flere hold, og har fått Rana kommunes kulturpris.
han er medlem av Norske Populærautorer (NOPA) og Nordland komponistgruppe.
Gunnar
Holmstad – bass, Tor Eirik Nergård
– piano, Ronny Persson – slagverk,
Nina Bergquist Rolland – fiolin, Jan Erik Steen – fløyte og saksofon,
Gro
Torvanger – cello, Anders Øgsnes – gitar
Mathias Rolland, Morten Simonsen, Stian Simonsen
Børje Cronblad Andersson – pikkolo skarptromme,
Bjørn
Harald Hansen – skarptromme
Miriam S. Ernstsen, Silje Johannessen, Heidi Anita Olsen, Kari Kristine Lauritzen,
Rebecca
Nilsen, Kamilla A. Solvoll, Vilde Antonsen, Viktoria Wikestad Nilsen

Siri Lockertsen
Ebrahim Aghazadeh-Goloo
Brith Trude Rist
Sangvirkelaget
Bjørn Steve Hansen
Bjørnar Sletteng
Foto:Rita Berntsen
P R O G R A M
Denne levende folkebeskrivelsen fra Vidrek tidlig på 1900-tallet er skrevet i
autentisk språkdrakt av Andreas Indregard. I de første tiårene etter at Narvik
vokste fram var det fiskarbøndene rundt Ofotfjorden som skaffet mye av
forsyningene til byen. Slitet og strabasene med å ro melk og kjøtt og ”ailt
dettan ainner” til torvs – ofte i kuling midt-vinters – er glemt i dag. Sangen om
strevet med å få satt ut båtene fra Vidrekfjæra i en stiv ”austavinns-ramleng”
gir
liv til denne delen av vår historie.
Solister/ resitatører: Hansi, Jan-Åge,
Marit S, Per Henrik, Rønnaug, Ørjan
er inspirert av alle beretningene vi har hørt om russerfangene og Narvik-folk
som smuglet matpakker med til dem. Og om de trelekene som russerne spikka
i hemmelighet og stakk ut til ungene. Det er ei historie om medmenneskelighet
og empati som vi aldri bør glemme. Den opplevelsen vanlige folk hadde av
krigens avmakt, savn og redsel er viktigere for oss enn generalenes biografier.
Skjebnefellesskapet mellom fangene innenfor og lokalbefolkningen utenfor
piggtrådgjerdet er lett å se. Men var det noe lettere å være tysk soldat,
utkommandert til en utpost av verden? Var ikke redselen og savnet like knugende
i deres hjerter?
Solister: Atle, Marit S., Siri, Øistein,
Åsunn
Under arbeidet med materialet til forestillingene fikk vi tilgang til en komposisjon
som en tysk soldat laget i Narvik midt under andre verdenskrig, til Herman
Wildenveys dikt ”Bitre ord”. Teksten ville utvilsomt ha ført soldaten til krigsrett dersom
verket var blitt oppdaget av Gestapo. Så vidt vi vet, er det aller første gang denne
komposisjonen fremføres. Det er på høy tid!
Solist: Marit S.
I de to siste delene av forestillingen synger vi om noe av det som føles som
grunnfjells-opplevelser
av Narvik i etterkrigstida.
Sjømannslivet og Grängesbåtene var en gang sentrale i bybildet. Alle disse
malmbåtene
bar navn etter steder i Nord-Sverige.
Mange "fine" byfolk rynket på nesen av ”båtjentene” som fulgte med fløttmannsbåtan
ut til malmbåtene. Men både båtjentene og sjøfolkene hadde sin historie og
sine
drømmer.
Solister: Aud, Margareth, Tone
Mannsgruppe:
Arne, Gunnar, Kjetil, Stein Evert, Martin
Skitog
til Bjørnfjell
Skitoget
til Bjørnfjell, med nettingvogn og pappkrus, hvem husker ikke det?
Replikker:
Beate, Charlotte, Eli, Hansi, Irene, Katrine,
Per-Henrik
Om den første, spennende, intense kjærligheten vi opplevde. Vi har lagt den til
Snorres gate, men dette har skjedd – og skjer – overalt. Lukk øynene og tenk
tilbake
.....
Det er mange personligheter som har satt sitt preg på byen. Mange kunne
ha fortjent en sang, men vi valgte å gi hyllest til ”han Henry” Haagensen,
med
sin usvikelige tro på ballettskole – i en rallarby !
Solister/
resitatører: Anne, Anita, Marit H., Øistein
Dansere
fra Narvik Ballettskole
Narvikgutten – melodi av Ivar Widner
Sammen med Børje og Bjørn Haralds skarptrommer er koret selv instrumentene
i denne
marsjen.
Mye er bygd i Narvik, og mye er revet i årenes løp. Er vi nå helt tilfredse med måten
vi ivaretar
vår kulturarv?
Symbolene på vår styrke og glanstid – Dama på torget og han Oskar med slegga
– hva betyr de for oss nå, i ei tid da vi har vanskelig for å holde offentlig forfall på
avstand?
Hvor er styrken vår i dag?
Solister:
Marit H., Martin
Definisjonen på en ekte Narvik-gutt er ganske bastant og snever, folk som kom
”utenfra”
ble ofte offer for Narvik-guttens nasale spott!
Mannsgruppe:
Arne, Gunnar, Hansi, Ulf
Men
Narvik er fortsatt en ung by, og en bra by å bo i!
Ræppere:
Mathias, Morten og Stian
Til slutt ei oppsummering – en hyllest som med tekst og lyder forteller om folks
liv gjennom byens første hundre år, sett og hørt fra ”verdens midtpunkt”,
Fagernesleira.
Solister:
Atle, Ørjan
Takk for at du støttet oss og byens kulturliv ved å komme på denne
forestillingen!
Bildeutstillingen er tilgjengelig også utenom forestillingene. Der kan
interesserte
i ro og mak dvele ved bildene og de minnene som vekkes.
Vi takker Narvik kommune for tillit og tilskudd, og ønsker byen et
fortsatt godt jubileumsår!