 |  | | Koret
har løftet i flokk. Vi kan bare ane hvor mange timer, hvor mange tårer og hvor
mange frustrasjoner som ligger bak forestillingen.
Men det var verdt det.
Verdt alt slitet. Alle tårer. All frustrasjon. Sangvirkelaget satset høyt, og
vant. De våget å skrive egne sanger. De våget å hyre inn komponist Bodvar D Moe
til å skrive nye melodier. Resultatet er en jubileumsgave alle kan misunne Narvik.
Sangene, sangtekstene, melodiene og bildene til Rita Berntsen vil leve videre
i en egen bok. Dette er en gave som generasjonene etter oss også kan ha glede
av.
Nesten alle sangtekstene er skrevet av Martin Indregard, basert på ideer
og stoff samlet inn av korets medlemmer. Tekstene er flotte. De forteller sterke
historier om slitet og strabasene til fiskarbonden, om russerfangene under 2.
verdenskrig og om Grängesbåtene. Vi møter «båtjentene» som følger med «fløttmann»
ut til malmbåtene, og vi blir med skitoget til Bjørnfjell. Vi kysser i Snorres
gate, og får et gjensyn med Henry Haagensen. Koret tar oss med til dama på torvet,
og vi blir med på riving og oppbygging.
Og jeg som ikkje-væring og en av bonjævlan,
koste meg og lo godt av de ekte Narvikguttan sin sang om bonjævlan. Tre unge ræppere,
Mathias Rolland, Morten Simonsen og Stian Simonsen, synger om at Narvik er en
bra by å bo i. Alt dette er en del av Narviks unike historie.
LES MER I FREMOVER
Publisert: 26.04.2002
- 08:00
Oppdatert: 25.04.2002 - 21:38
| | | | BÅTJENTAN: Vi møtte båtjentene og sjøfolkene
som de «fine» rynket på nesa av.
Foto: Ann-Kristin
Hanssen
|
