Lavmælt
og
folkelig visekveld
Johs Røde
er ikke den første som tonsetter de folkelige tekstene til Helge Stangnes.
Det har blant annet «Boknakaran» gjort med hell.
Men mandag kveld var det «Lofotens Røde» sine toner som
ledsaget Stangnes sine tekster. Sammen med koret Sangvirkelaget og dyktige
musikere fra jazzmiljøet i Narvik, Sørreisa og Lofoten, hadde
Stangnes og Røde satt sammen et program av 24 dikt og sanger, som tematisk
var en vandring gjennom de fire årstidene.
Diktene til Stangnes er enkle, folkelige tekster. Tekster som både er
lettforståelige og humoristiske, men som også gir rom for ettertanke.
Og Johs Røde har mye rett, når han i intervjuet på denne
siden, sier at det er mye tonalitet i det Helge Stangnes skriver. I så
måte har Røde vært svært trofast mot denne «tonen»
når han har tonsatt diktene.
Også arrangementsmessig passer tekst og tone stort sett meget godt sammen.
Men mitt lille forbehold kan like godt skyldes at Rødes melodier ikke
bare er enkle, og trenger flere gangs gjennomhøring for å sitte
helt i øret. Faren når man tonsetter en lyriker er naturlig nok
at mange av melodiene kan bli like, men det er ikke Rødes.
Sangvirkelaget under ledelse av Brith Trude Rist klang av homogen vellyd,
og kunne godt ha vært benyttet mer i konserten - både alene, med
egne solister og sammen med solisten Johs Røde. Disse sangene kledde
nemlig koret veldig godt, og blir kanskje å høre ved flere anledninger...?
Jan Erik Teigen
Mer Narvik-stoff
på FREMOVERs web-sider
Sidene er produsert
av Viggo Johansen,
Fremover
