Et møte med Bertolt Brecht
Det handler om kampen for brød
og liv, kapitalismens grimme ansikt og en drøm om mennesker som ikke oppfører
seg som ulver. Med Bertolt Brecht-kabareten «Fødsel - liv - død» viser
Sangvirkelaget atter en gang at de har mot til å gjøre noe annerledes.
Av LINE SCHEISTRØEN
|
For - det blir en annerledes opplevelse å overvære kabareten «Fødsel - liv - død», enn en «vanlig» kor-konsert. Her tas det i bruk mye mer enn sang. Gjennom tekster får vi et lite innblikk i den tyske skuespillerforfatterens liv og hans holdninger. Arne Buene formidler tekstene godt. Han gir de mening. Det gjør også koret. Fra første stund griper de tak i oss som publikum. Åpningen fungerer god. I dempet belysning sitter en kone, i Tone Andersen Bergs skikkelse, med sitt barn og fremfører «En proletarmors vuggevise». Koret, som bare skimtes som skygger bak et hvitt lerret, underbygger stemningen. Fra den delvis såre åpningen marsjerer koret taktfast inn etter den røde fane mens de fremfører «Solidaritetssang». Dette blir to av høydepunktene under forestillingen i Jernbanemusikkens kulturhus - et lokale som for øvrig egnet seg godt til denne oppsetningen. Det blir intimt. Solistene er ikke spesielt mange, men de gjør en god figur. Av de som virkelig tør, må nevnes Marit Hofstad der hun både synger og spiller ut i «En gledespikes sang». Bra levert! Tor Eirik Nergård på piano skal også være nevnt for sin innsats. Mens kanskje midtpartiet ikke er så spennende, avslutter forestillingen i en utmerket fremføring av «Fredssang». Effektfullt og med god mening brukes det i flere sammenhenger svart-hvitt bilder fra Narvik under krigen. Dessverre blir bildene noe små, dette kunne hatt enda større virkning hvis teknikken hadde gjort det mulig å gjøre de større. En detalj, men det ville gitt et annet helhets-inntrykk. Helhetsinntrykket svekkes også av at enkelte av korets medlemmer ikke har lært seg alle tekstene. Jo vel er det lange og mange tekster, men det bør være et krav foran en premiere. Møtet med Bertolt Brecht gjennom «Fødsel - liv - død» med musikk av Hanns Eisler og Kurt Weill varer i rundt 45 minutter. Perfekt som lørdagsmatiné, og du kan oppleve den i Jernbanemusikkens Hus i formiddag.
|
|
